Estranged

Bestemte meg for å sjekke inn og gi et livstegn. 

Er vell ikke direkte døden nær, men akkurat nå kjennes det ut som det.

Formen kunne vært bedre, men den er i det minste på bedringens vei.

 

Jeg ligger i senga, synes synd på meg selv og koser meg med Dexter.

Burde egentlig begynne å lese til eksamen, men null motivasjon.

Ikke at det er noe nytt.. 

 

Men som tidenes pick-me-up så fikk jeg tre pakker i posten i går,

og jeg kan trygt si jeg har tidenes beste mamma. Og bestemor!♥

Besto hadde vært i Sverige, så hun hadde kjøpt med snus til meg.

Og mamma hadde mekket sammen tidenes student pakke.

Jeg fikk mat, div shampo o.l, vindunk, sko og klær. 

 

Tidenes care package!

 

Så akkurat nå er det ikke så gale og være fattig student! 🙂

You are what your deep, driving desire is.
As your desire is, so is your will.
As your will is, so is your deed.
As your deed is, so is your destiny.

~ Brihadaranyaka Upanishad IV

Sånn, det var dagens dype.

Da har jeg plutselig engasjert meg i blogging. Hvorfor tenker du? Hvorfor ikke tenkte jeg.

Men ja, så er jeg her da. Og føler at det er på sin plass med en presentasjon.

Jeg er en halvveis gammel, halvveis ung jente. Kommer  an på «mooden» jeg er i.

Jeg er både nordlending og vestlending, så temperamentet er tilstede.

Jeg har forflyttet meg til østlandet  for studier, hvor jeg jobber med en bachelor grad i kulturprosjektledelse.

Slik, en kort presentasjon på sin plass.

I kveld er jeg i sutre humør.

Jeg brygger på en standhaftig halsbetennelse , er blakk og har egentlig ganske så greit mammanød.

Så nå jeg ligger parkert i superundertøyet på sofaen, spiser is og ser på sons of anarchy.

Life’s good.

Hvis en ser vekk i fra halsbetennelsen, at jeg er blakk og at jeg savner mamma…

Uansett, superundertøyet kommer av at jeg er sikker på at det nærmer seg minusgrader i leiligheten.

Dette var et ganske ubrukelig første innlegg.

Jeg kommer sterkere tilbake. Eller gjør jeg det?

Peace out